Myndighetene sier jo at det er helt trygt.
Hvem bestemmer grenseverdiene i Norge?
De som forvalter anbefalingene for elektromagnetisk stråling i Norge, er DSA, Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet. Både FHI (Folkehelseinstituttet) og Helsedirektoratet henviser til DSA hvis man spør dem om stråling. DSA driver imidlertid ikke selv aktivt med forskning på feltet. De har kun en ansatt med dette som spesialfelt, og det er i informasjonsavdelingen.
DSA henviser videre til den lille, private, tyske stiftelsen ICNIRP (International Commision for Non-Ionising Radiation Protection, icnirp.org). Disse anbefalingene er i utgangspunktet fra 1998 og er 25 år gammel. Den ble oppdatert i 2020, men er fremdeles like høy, om ikke høyere. ICNIRPs rapport om anbefalte grenseverdier er norsk forskrift for regulering av EMF fra trådløs teknologi.
ICNIRP 2020: International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP). Guidelines for Limiting Exposure to Electromagnetic Fields (100 kHz to 300 GHz). Health Phys. 2020 May;118(5):483-524. https://www.icnirp.org/en/publications/article/rf-guidelines-2020.html
All forskningen, alle artikler og rapporter, ICNIRP bruker som argumentasjon for sitt syn i denne rapporten, er skrevet av 17 personer og deres kollegaer og studenter. Av de 17, er 10 også forfattere av ICNIRP 2020. Forfatterne er dermed ikke representative for det store flertallet av forskere innen EMF og helse. (Se artikkel: Self-referencing authorships behind the ICNIRP 2020 radiation protection guidelines, 2022. LENKE).
Hva er de norske grenseverdiene?
For å forstå hvordan stråling fra trådløs teknologi reguleres i Norge, må man vite noe om våre grenseverdier, og hvilket vitenskapelig paradigme som ligger til grunn for disse. Det er først og fremst paradigmet – som konkretiseres i vurderingskriterier for forskningsresultater, som er årsak til de grenseverdiene vi har.
Norge har en av verdens høyeste grenseverdier på stråling fra trådløs teknologi med en maksgrense på 10 000 000 µW/m2. Dette er i henhold til anbefalingene i ICNIRP 2020.
Hvorfor vi har verdens høyeste grenseverdi kan forklares når man ser at det er kunnskap myndighetene ikke tar hensyn. De tar nemlig ikke hensyn til forskningsresultater som kun påviser skade gjennom en statistisk sammenheng mellom EMF eksponering og skade, men ikke har beskrevet eksakt hvilken stråledose som førte til skaden. Derfor anser de at denne forskning ikke kan gi grunnlag for å sette en eksakt grenseverdi. Den oppfyller med andre ord ikke ICNIRPs og norske myndigheters krav til det som betegnes som «eksakt dosimetri».
ICNIRP begrunner sitt krav til eksakt dosimetri slik: ICNIRP 2020, s. 484:
[Å kun ta hensyn til forskning med eksakt dosimetri] «sikrer at eksponeringsrestriksjonene er basert på reelle («genuine») effekter, snarere enn ubegrunnede påstander (unsupported claims»)».
Konsekvensen er at finner man en statistisk sammenheng mellom eksponering for EMF (svakere enn våre grenseverdier) og en helseskade, men ikke kan fastsette eksakt hvor sterk stråling som skal til, så kategoriseres dette som en ubegrunnet påstand. For alle andre stoffer som kan være helseskadelige, tar norske reguleringer hensyn til funn av statistisk sammenheng, selv om man ikke kan fastslå den eksakte dosen som skal til for at man blir syk.
Hvis du selv vil sette deg inn i de to ulike måtene å vurdere om EMF er helseskadelig eller ikke, kan du sammenlikne:
- ICNIRPs vurderingskriterier som du finner i ICNIRP 2002 og WHO 2006 (det siste er en mer pedagogisk framstilling av den først og man finner flere sammenfallende avsnitt). Her settes vurderingskriteriene slik at det kreves eksakt doseangivelse. Se:
- ICNIRP 2002: ICNIRP 2002, ICNIRP statement, General approach to protection against non-ionizing radiation, HEALTH PHYSICS 82(4):540‐548; 2002
- WHO 2006: Framework for developing health-based electromagnetic field standards, World Health Organization, 2006, ISBN 92 4 159433 0, https://www.who.int/publications/i/item/9241594330
- og ICNIRP 2020 (se over) og legg merke til hvordan helseskader man ikke vet noe om eller er usikre på, behandles: de tas ikke hensyn til ved fastsettelse av grenseverdier, og evt. behov for føre-var-tiltak diskuteres ikke.
- WHO sin kreftorganisasjons IARC sine vurderingskriterier som vurderer helsefare på en gradert skala hvor man tar hensyn til mange ulike måter å påvise helseskader på og krever ikke en eksakt dosenagivelse. Slike kriterier ble brukt når man klassifiserte EMF som mulig kreftfremkalledne for mennesker, og den er blitt brukt til å fastlå at EMF gir redusert mannlig fertilitet, er antagelig kreftfremkallende og antagelig påvirker kvinnelig fertilitet og spedbarnsutvikling negativt.
- IARC vurderingskriterier, versjon fra 2019: IARC, International Agency for Research on Cancer Preamble updated 2019. IARC. 2019; https://monographs.iarc.who.int/wp-content/uploads/2019/07/Preamble-2019.pdf
- IARC vurdering i forhold til kreft: Non-ionizing Radiation, Part 2: Radiofrequency Electromagnetic Fields, IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans Volume 102, 2013, ISBN 13 978-92-832-1325-3 https://publications.iarc.fr/126
- Rapport fra faggruppe under EU-parlamentet sin vurdering av EMF, kreft og fertilitet (selv om den er knyttet til 5G er den like relevant for andre trådløsteknologier): Health impact of 5G, Current state of knowledge of 5G-related carcinogenic and reproductive/developmental hazards as they emerge from epidemiological studies and in vivo experimental studies. https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2021/690012/EPRS_STU(2021)690012_EN.pdf (198 sider)
Hvem har rett?
I følge vårt strålevern og våre helsemyndigheter, DSA og FHI, og forskningen de legger til grunn for sine konklusjoner, er strålingen vi omgir oss med på et svært trygt nivå. Dette begrunner de på sine informasjonssider om temaet. Når man sier at strålingen allikevel ikke er trygg kan man bli oppfattet som en dårlig samfunnsborger som ikke stoler på myndighetene og deres ekspertise. Men noe av det viktigste i et samfunn er vår vilje og evne til å tenke kritisk om etablerte sannheter. Det er heller ikke realistisk å tenke at myndighetene er ufeilbarlige. De består til syvende og sist av mennesker som er opplært og etablert innenfor ulike kunnskapsparadigmer. Om kunnskapsparadigmet de befinner seg innenfor tar feil, vil anbefalingene de kommer med ikke være riktige. Så enkelt er det. Myndighetene tok i sin tid feil angående blant annet asbest og tobakk. De kan ta feil også nå.
For EMF følges ikke føre-var-prinsippet, slik det gjøres for alle andre potensielt skadelige stoffer
I et av grunnlagsdokumentet for dagens norske strålevern, (FHI 2012:3) side 155, advares det mot for sterke føre-var-tiltak: (Referanse:):
[Det anbeflate varsomhets]Prinsippet innebærer ikke at eksponeringen skal bringes så lavt at samfunnsmessig gavn reduseres, f.eks. slik at nytteverdi eller økonomiske forhold forringes, eventuelt at slikt bare skjer i ubetydelig grad.
Her advares det mot at føre-var tekning skal gå på bekostning av nytte og økonomi. Dette er en avveining myndighetene må gjøre for alle typer miljøgifter. For andre typer miljøgifter enn EMF, gjør man en helt annen avveining, hvor det legges stor vekt på å være føre-var, spesielt overfor sårbare grupper som barn, og hvor nytte og økonomi ikke får forrang slik som for EMF.
Ser man på definisjonen av føre-var fra Store Norske leksikon, ser man tydelig at Norske myndigheter ikke følger dette prinsippet for EMF:
Føre var prinsippet:
«Føre-var-prinsippet angir hvordan man skal håndtere manglende kunnskap og manglende vitenskapelig sikkerhet. I korte trekk stiller prinsippet krav til myndighetene om at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Prinsippet blir ofte omtalt som et prinsipp som skal la tvilen komme miljøet og naturen til gode.»
Nå finnes det god fagfellevurdert forskning som viser at det er all grunn til å være føre-var og sette i gang tiltak for å redusere strålingen, ikke minst overfor barn. Og det finnes dessverre allerede mennesker som blir syke og uføretrygdede på grunn av stråling. I følge «Foreningen for el-overfølsomme» (FELO) uttaler både Helsedirektoratet, DSA og FHI at de får mange henvendelser fra mennesker som sier de får helseproblemer av stråling, uten at dette blir arkivert eller systematisert. Det samme gjelder når pasienter rapporterer om symptomer på stråling hos sin fastlege. Slike pasienter blir ofte henvist til psykolog.
Men at dyr og insekter også har vist seg å bli negativt påvirket og syke av stråling motbeviser en ren psykosomatisk årsakssammenheng. Mange barn og unge sliter også med problemer som sammenfaller med dokumenterte helseplager fra stråling, særlig søvnproblemer, hodepine og konsentrasjonsvansker, men også alvorligere helseproblem som barnekreft. I disse tilfellene stemmer ikke kartet til ICNIRP, DSA og FHI med terrenget, og vi er tjent med å bruke begge ørene og også lytte til andre kilder og være føre-var.
Forskningen viser at føre-var tiltak både kan gi stor nytte og redusere den økonomiske belastningen syke mennesker påfører samfunnet. Alle andre land enn Norge, har lavere strålegrenser, begrensninger i bruk av trådløs teknologi i barnehager, skoler og sykehus og/eller anbefaler befolkningen å begrense bruk av mobiltelefoner og annen trådløs teknologi på ulike måter. Les mer om dette på siden om «Hva gjør andre land».
REFERANSER:
FHI 2012:3: Alexander, Jan m.fl.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet, 2012, https://www.fhi.no/globalassets/2012-3_mobilstraling
Kilder til utdyping:
1 Uttalelse fra Lærerprofesjonens etiske råd
Lærerprofesjonens etiske råd skrev en uttalelse angående temaet «Mulige helseskader for barn og unge av elektromagnetisk stårling, føre-var-prinsippet må anvendes». Deres konklusjon var som følger: «Etter den gjennomgangen vi har foretatt, kan ikke Lærerprofesjonens etiske råd annet enn å uttrykke en rimelig kvalifisert bekymring for mulige alvorlige helseskader på særlig barn og unge»
Les hele teksten: https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2019/01/L%C3%A6rerprofesjonens-etiske-r%C3%A5d-uttalelse2018.pdf
2 WHO har klassifisert stråling fra trådløs teknologi til Gruppe 2B – mulig kreftfremkallende
I 2011 klassifisert World Health Organisation (WHO) sin avdeling International Agency for Research on Cancer (IARC) radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF) som Gruppe 2B, mulig kreftfremkallende. Se pressemelding: https://www.iarc.who.int/wp-content/uploads/2018/07/pr208_E.pdf
Flere forskere har uttalt at de mener klassifiseringen bør høynes til Gruppe 1, kreftfremkallende, på linje med tobakk og asbest. Se artikkel: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0013935118303475?via=ihub
Lennart Hardell som den gang satt i IARC-utvalget er kritisk til WHO sin prosess i ettertid, deres tette bånd til ICNIRP og manglende påfølgende politiske konsekvenser av helsemessig art. Se artikkel: https://www.spandidos-publications.com/10.3892/ijo.2017.4046
3 National toxicology Program – studie av kreft hos rotter som ble utsatt for stråling
National Toxicology Program (NTP) i USA har gjennomført verdens største dyrestudie innen stråling og kreft i 2018.
Konklusjonen ble at stråling fra mobiltelefoner (2G og 3G) kan føre til: Svulst (ondartet schwannoma) i hjertet hos hannrotter (klart belegg); Svulst (malignt gliom) i hjernen til hannrotter (noe belegg); Svulst i binyrene (godartet, ondartet, komplekse) (noe belegg); Svulst på hørselsnerven (akustisk neurom) (klart belegg). Les her: https://ntp.niehs.nih.gov/whatwestudy/topics/cellphones/index.html#studies
Ramazzini-instituttet i Italia har i etterkant gjennomført en dyrestudie som bekreftet resultatene i NTP-studien ved betydelig lavere strålingsnivåer. Les her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29530389/
ICNIRP kritiserte studiene og har uttalt at de ikke var overbevisende og ikke burde brukes som grunnlag for å revidere grenseverdiene. Les her: https://www.icnirp.org/cms/upload/publications/ICNIRPnote2018.pdf
NIH seniorforsker Ronald Melnick, som ledet planleggingen av NTP studien, skrev en artikkel som svar på kritikken fra ICNIRP i tidsskriftet «Environmental Research». Les her: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0013935118304973?via%3Dihub
Det har også kommet tilsvar på ICNIRP sin kritikk fra Ramazzini instituttet. Les her: https://www.ramazzini.org/comunicato/onde-elettromagnetiche-listituto-ramazzini-risponde-allicnirp/
4 To oversiktsartikler om temaet stråling og helse med referanser til noe av forskningen
«Planetary Electromagnetic pollution – it is time to assess its impact» publisert i The Lancet 2018: https://www.thelancet.com/journals/lanplh/article/PIIS2542-5196(18)30221-3/fulltext#back-bib10
Her skriver Priyanka Bandara og David O Carpenter følgende i introduksjonen: For example, acute non-thermal exposure has been shown to alter human brain metabolism by NIH scientists, electrical activity in the brain, and systemic immune responses. Chronic exposure has been associated with increased oxidative stress and DNA damage and cancer risk. Laboratory studies, including large rodent studies by the US National Toxicology Program and Ramazzini Institute of Italy, confirm these biological and health effects in vivo. As we address the threats to human health from the changing environmental conditions due to human activity, the increasing exposure to artificial electromagnetic radiation needs to be included in this discussion.
«WiFi is an important threat to human health» publisert i Environmental Health 2018 skrevet av Martin Pall: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0013935118300355
5 BioInitiative Report 2012 – en rapport om helsefarene ved ikke-ioniserende EMF
Bioinitiative 2012 er skrevet av 29 uavhengige forfattere med blant annet medisinsk utdanning og PhD-titler som er bekymret for samfunnsutviklingen med trådløs teknologi. På deres offentlige nettside kan man finne rapporten og annen informasjon om tematikken: https://bioinitiative.org/
6 EMF-scientist appeal – adressert til WHO med anmodning om å iverksette føre var tiltak
I 2015 publiserte en rekke forskere innen feltet elektromagnetiske felt og helse en appell «EMF scientist appeal» adressert til FN og WHO der de ber om at føre-var tiltak blir iverksatt, særlig med tanke på gravide, barn og unge.
Dette er ikke en appell hvem som helst kan skrive under på, man må ha publisert fagfellevurderte artikler om temaet for å kunne signere på listen.
Per 28.januar 2023 har 258 forskere fra 44 nasjoner signert
7 Europaparlamentet (PACE) ber regjeringer redusere stråleeksponeringen
Europarådet har gått gjennom nyere forskning og mener at negative helsemessige effekter fra mikrobølgestråling er tilstrekkelig påvist og at føre-var prinsippet bør legges til grunn ved fastsettelse av grenseverdier. De vedtok i mai 2011 å anbefale at medlemslandene snarest innfører nye og betydelig lavere grenseverdier enn de som gjelder i dag.
De legger spesiell vekt på å begrense stråling som barn utsettes for.
http://assembly.coe.int/nw/xml/XRef/Xref-XML2HTML-en.asp?fileid=17994&lang=en
8 Grenseverdiene varierer, og mange land har langt lavere grenseverdier enn Norge.
På «Environmental Health Trust» sin nettside finner man en oversikt der de har kartlagt ulike tiltak internasjonalt for å redusere stråling. Se her: https://ehtrust.org/policy/international-policy-actions-on-wireless/
Frankrike har for eksempel forbud mot WiFi i barnehager med barn i alderen opp til 3 år og de har innført mobilforbud i skolene. De er også pålagt å slå av wifi når dette ikke er i bruk i klasserommet. For de som leser fransk: https://www.radiofrequences.gouv.fr/effets-sur-les-enfants-a7.html
Kypros har fjernet WiFi fra barneskolen og har kjørt mange informasjonskampanjer for å øke bevisstheten. Her kan dere se en kortfattet video om hvordan stråling kan skade barn og hvordan vi kan beskytte dem laget av «Cyprus National Committee on Environment and Child Health»: https://www.youtube.com/watch?v=-kb_KWHPFk0&t=278s
9 ICNIRP har satt standard for våre grenseverdier – hvem er de?
NRK Brennpunkt laget i 2008 dokumentaren «En strålende dag» som ser nærmere på hvordan ICNIRP fungerer, hva grenseverdiene betyr og hvordan ICNIRP er knyttet opp mot industrien. Se filmen her: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2008/OAUA11001508
Investigate Europe har skrevet artikkelen «How much is safe?» hvor de avslører hvordan ICNIRP består av en selvvalgt kommisjon der medlemmene er tett sammenvevd i et nettverk tilknyttet andre organisasjoner og ekspertkomiteer som støtter grenseverdiene. De er også knyttet til finansiering fra industrien. LES HER
Ulike organisasjoner, bl.a. svenske Karolinska Institutet har avgjort at ICNRIP og deres medlemmer ikke kan ansees om objektive og uhildet, siden de finner at de har koblinger til telekomindustrien. (Referanse: Hardell L. World Health Organization, radiofrequency radiation and health – a hard nut to crack, Review, International Journal Of Oncology 2017;51:405-413.)
I 2020 kom ICNIRP med nye retningslinjer for grenseverdier. I artikkelen «Self-referencing authorships behind the ICNIRP 2020 radiation protection guidelines» avslører Einar Flydal og Else Nordhagen hvordan en liten krets forskere med tilknytning til ICNIRP er involvert i det meste av forskningen og samlestudiene som blir brukt for å legitimere de høye grenseverdiene. De representerer altså ikke bredden i forskningsmiljøet. LES HER
10 Jente i England vant i høyesterett – skolen må tilrettelegge så hun ikke blir syk av stråling
En familie kjempet 5 år i rettsvesenet for å få skolen med på å tilrettelegge og fjerne kilder til stråling. I 2022 vant de saken sin for høyesterett. Slik beskriver jenten selv sine plager fra strålingen, som førte til at hun ikke kunne følge undervisningen: «Jeg får hodepine, insomnia og andre symptomer når jeg blir eksponert for WiFi og andre former for EMF. Disse plagene kan bli veldig sterke.»
Pressemelding om dommen fra høyesterett.
11 Vår «landsmoder» Gro Harlem Brundtland er sikker på at stråling gir negativ effekt
Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister og generaldirektør i WHO, er sikker i sin sak. Hun har ved mange anledninger uttalt offentlig at denne typen stråling har negative helsemessige konsekvenser, bl.a.: «Det er ingen tvil heller, på de forskningsresultatene som er. Det er negative sider ved de bølgene som treffer oss mennesker på grunn av alle mediene vi holder på med» Se intervju her: https://www.youtube.com/watch?v=ISsQSwiWI2E
EMF-Kunnskap 