Last ned pdf-fil med innholdet.
Alle celler i alt levende er kjemiske fabrikker som styres av elektrisitet. Et opplagt eksempel er de elektriske pulsene som får hjertet til å slå. Disse pulsene lages automatisk av en klump med celler som kalles sinusknuten. Når de elektriske pulsene fra sinusknuten når muskelcellene i hjertet, starter kjemiske – og elektriske – prosesser i cellene som gjør at cellene trekker seg sammen og slapper av slik at hjertet slår.
Langs tråder av nerveceller sendes elektriske pulser. Pulsene beveger seg langs celleveggene ved at bestanddeler i cellene (molekyler) reagerer når de blir elektrisk påvirket.
Det er også forskning som klart viser at en cellemekanismer som kalles «ionekanaler» påvirkes av EMF. Alle celler har ionekanaler som sitter i den membranen som omslutter cellen. Disse kanalene er «elektriske dører» inn og ut av cellen. Ved at ionekanalene kan åpnes og lukkes elektrisk, styres prosesser i cellen og samordner prosesser i celler som danner organer. Et tydelig eksempel på dette er hvordan de elektriske impulsene fra sinusknuten får muskelcellene i hjertet til å slå i takt og hvordan nerveimpulser forflytter seg gjennom nervetråder.
Om man vil lære mer om ionekanaler og ioner kan man søke opp «membranpotensiale», «aksjonspotensiale» og «action potential». Forklaringene presenteres gjerne med større vekt på det kjemiske enn det elektriske, da det er medisineres tradisjon å fokusere på kjemien i kroppen. Men uten det elektriske elementet fungerer ikke kjemien som den skal.
Er du spesielt interessert kan du f.eks. se på videoen fra Nasjonal digital læringsarena om «Membranpotensialet» eller lese om det her fra samme kilde. Å forstå dette krever at man vet at «ioner» er små, elektrisk ladede partikler (dvs. atomer med et elektron for mye som gir negativ ladning «-» eller et forlite «+»), og at «potensialforskjell» betyr at det er forskjellig antall av negative og positive ladninger på hver side av cellemembranen slik at det blir forskjell i elektrisiteten på hver side. Og når det i videoen sies at et stoff (et ion) «diffunderer» gjennom en ionekanal, dvs. at ionet blir trukket gjennom ionekanalen, er det jo uklart hva som faktisk får denne «diffunderingen» til å skje. Hadde man forklart det elektriske ved denne prosessen, vil man forklart at «diffunderingen» skjer fordi stoffet/ionet trekkes gjennom ionekanalen ved den elektriske kraft. Ioner lar seg nemlig påvirke av en elektrisk ladning, slik magneter påvirker hverandre. Og når ionet f.eks. er positivt ladet og er på den siden av ionekanalen hvor det er mest positiv elektrisk ladning, vil den bli trukket gjennom en åpen ionekanal til den andre siden hvor det er mer negativt elektrisk. Slik er elektrisiteten den viktigste drivende kraften i nervesignaler.
Hjerte og nerver er bare eksempler. I alle livsprosesser er det steg i prosessene som ikke er kjemiske, men elektrisk drevet. Selv den aller mest sentrale prosessen i kroppen, den som lager kjemisk energi som brukes i de fleste kjemiske livsprosesser, skapes av en elektrisk dravet biologisk maskin som overfører elektrisk energi til kjemisk energi. En levende organisme er derfor «kjemi + elektrisitet». Fjerner man elektrisiteten er organismen død!
Spørsmålet blir da i hvilken grad EMF – som jo er stråler som fører med seg elektrisk kraft – vil kunne påvirke de elektriske delene av livsprosessene. Dette er undersøkt av mange forskere og det er påvist slik påvirkning både på enkeltceller, isolerte organer og hele dyr. Det er ikke lov å utføre slik forskning på mennesker. Derfor er det ikke direkte påvist at dette også skjer i mennesker. Imidlertid er disse mekanismene akkurat de samme i alle levende celler, om det så er en manet eller et menneske. Derfor er det er å anta at også menneskeceller blir påvirket på akkurat samme måten.
En veldig sentral funksjon i alle celler er behandling av såkalte «frie radikale». Frie radikale er molekyler som lett inngår i reaksjoner, og kan på den måten være skadelige hvis det blir for mange av dem. Blir det for mange frie radikale, skjer det ukontrollerte reaksjoner og dermed dannes skadelige stoffer. Derfor har alle celler viktige mekanismer som lager «antioksidanter» som uskadeliggjør frie radikale. Viktige steg i disse prosessene inneholder elektriske elementer, bl.a. er de knyttet til funksjonen til ionekanalene. Det er gjort forskning på hvordan EMF påvirker cellers innhold av frie radikale som er en måte å undersøke om EMF påvirker disse mekanismene. Da blir det målt skadelig høye nivået av det som kalles «oksidativt stress» i cellen.
Det er tydelig og klart påvist at EMF gir økt oksidativt stress, både når man gjør forsøk med enkeltceller, organer og hele dyr. Hvis du vil ha noen eksempler på forskning som viser dette kan du f.eks. søke etter «oxidative stress» i rapporten fra svenske «Strålsäkerhetsmyndigheten» fra 2021: REF https://www.stralsakerhetsmyndigheten.se/publikationer/rapporter/stralskydd/2021/202108/
Rapporten slår fast at EMF gir oksidativt stress i celler og hos dyr, men de stiller spørsmål ved om i hvilken grad dette vil påvirke mennesker slik at de blir syke. De avviser å ta hensyn til oksidativt stress ved fastsettelse av grenseverdier, med mindre forsøk viser at mennesker blir syke – som direkte vil si at de krever forsøk med mennesker, hvilket er ulovlig. Dette er også norske myndigheters holdning.
Mange ulike virkninger presenteres i SSM-rapporten. Her nevnes bl.a. påvirkning av ionekanaler og også mer overordnede virkninger bl.a. at det er funnet at dyr får det som kan tolkes som angst og depresjon samt nedsatt sædkvalitet og redusert fosterutvikling når de utsettes for svak EMF. Men dette avvises som grunnlag for å sette grenseverdier, siden man ikke har forskning som viser dette på mennesker.
Alle er dermed enige om at EMF påvirker generelle mekanismer som finnes i alle celler, som oksidativt stress og ionekanaler og at man finner at dyr blir negativt påvirket av dette. Gjennomgående avvises dette av Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet i Norge og tilsvarende organisasjoner i land som har de samme grenseverdiene som oss. Begrunnelsen for avvisningen, er som nevnt over, at de mener å ikke vite nok om slik påvirkning vil medføre sykdom hos mennesker. Og før dette er fastslått, tar man ikke hensyn til dette – og i Norge er det er ikke snakk om noen føre-var-tiltak heller.
Mange land anerkjenner at menneskers celler blir påført oksidativt stress, ionekanalene blir påvirket og ulike andre slike generelle påvirkninger ved eksponering for svak EMF, og dermed kan bli syke. Derfor har disse landene lavere grenseverdier enn Norge, til dels betydelig lavere.
Også land som har like høye grenseverdier som oss, anerkjenner faren for mulig skade på mennesker selv om de ikke er villige til å senke grenseverdiene. I stedet anbefales og/eller vedtas føre-var-tiltak. Blant annet utgir de råd om forsiktig bruk av bl.a. mobiltelefoner og annen trådløs teknologi og forbyr det i områder med spesielt sårbare personer som barn og syke.
Les mer om de ulike måtene å håndtere dette på:
Når så sentrale mekanismer som oksidativt stress og ionekanaler påvirkes av EMF, kan det medføre mange ulike biologiske reaksjoner. Hvordan man blir syk – eller ikke syk i det hele tatt – vil avhenge av hvilke celler som blir påvirket. Vi er alle biologisk forskjellige, tenk bare på hvordan noen reagerer allergisk og andre ikke. Slik er det også ved reaksjonen på EMF.
Mange andre påkjenninger kan også gi oksidativt stress og dermed mange av de samme symptomene som EMF. Har man symptomer som man kan tilskrive oksidativt stress og/eller påvirkning av mitokondriene(hvor de elektriske maskinene som lager energi finnes), kan det var mange årsaker, og det er også å anta at i mange tilfeller kan det være en reaksjon på en samlet belastning. Hvis man vil få bedre helse, bør man derfor antagelig jobbe med flere ting samtidig for å få ned det oksidative stresset i kroppen.
Les mer «Hva er el-overfølsomhet?» hvor du også får tips til å finne ut om dine eventuelle helseplager kan komme av EMF eller andre ting.
EMF-Kunnskap 
