Hva er el-overfølsomhet?

Det finnes klare diagnosekriterier.

El-overfølsomhet er et knippe symptomer som utløses av «vanlig trådløs kommunikasjon» eller enda svakere stråling. Vanligste symptomer er tinnitus, uro, søvnproblemer, hodepine og utmattelse, men man kan også reagerer på andre måter. Det kan være utfordrende å finne ut om man er el-overfølsom eller ikke, spesielt siden det ikke er en anerkjent diagnose i Norge.

Det er en rekke symptomer som kan oppstå som følge av eksponering for trådløs kommunikasjon, noen kommer plutselig når man kommer inn i et område med mye stråling mens andre kommer snikende som en langtidsvirkning.

Under ser du en graf som viser resultatene fra en undersøkelse hvor man sammenliknet helseplager blant studenter i to studenthjem i Kina. Ett sted var det ikke mobiltelefondekning eller WiFi og de blå søylene viser hvor mange % som rapporterte de ulike plagene. Det andre stedet hadde det vært mobildekning noen år og da var det langt flere som meldte om plager. Dette stemmer med mange andre tilsvarende epidemiologiske undersøkelser.

Merk at det alltid er under halvparten som ikke har noe å klage på – det er derfor ikke alle som blir påvirket og ikke alle blir påvirket på samme måte.

Referanse til artikkelen: Pachuau, L., Pachuau, Z., Zothansiama, 2015. Comparisons of non specific health symptoms faced by inhabitants exposed to high and low power density from mobile phone tower radiation. Int. J. Recent Innov. Trends Comput. Commun. 3 (2), 94–98. https://journals.dbuniversity.ac.in/ojs/index.php/JFAS/article/view/57/88

Her er en mer omfattende, om enn ikke komplett liste av problemer som kan oppstå:

Som nevnt er dette svært diffuse og mange subjektive plager og det kan være mange årsaker til at de oppstår, og det kan være en kombinasjon av årsaker til at de plutselig dukker opp. Se lenger ned for hvordan du kan gå fram for å sjekke om det er trådløs teknologi du reagerer på. Det finnes også såkalte «biomarkører» som er endringer man finner bl.a. i blodet eller cellene som er objektive og målbare, men slik prøvetaking tilbys ikke i Norge.

Ingen leger i Norge har utdannelse for å stille denne diagnosen, og i myndighetenes koding av diagnoser finnes heller ikke el-overfølsomhet. Imidlertid er denne kombinasjonen av symptomer kjent siden man begynte å eksperimentere med elektrisitet. Gjennom tidene har det vi i dag kaller el-overfølsomhet på norsk, fått mange ulike betegnelser, noe som viser at dette har vært godt kjent over lang tid.

• Fra 1850-tallet brukte man «nevrasteni» som i Vesten etter hvert ble en betegnelse på rent psykiske forhold, mens i Sovjet behold koblingen til elektrisitet og kroppslige skader.
• Betegnelser fra tiden man startet med militære radio og radarstasjoner: radiooperatørsyke, radaroperatørsyke, radiobølgesyke, radiosyke, radarsyke.
• Andre betegnelser har kommet til, bl.a.: mikrobølgesyndrom, mikrobølgesyke, astenisk syndrom, autonomt vaskulært syndrom, skjermsyke, el‐allergi, elektrosensitivitet (ES), Wi‐Fi‐syndrom, diplomatsyke, Havanna-syndromet (etter at ambassadepersonale fra USA ble syke, i dag påvist å komme fra EMF).
• Medisinskfaglige betegnelser anbefalt av legeorganisasjoner: idiopatisk miljøintoleranse tillagt EMF (IEI‐EMF)
• Den vanlige engelske betegnelsen er EHS, ElectroHyperSensitivity – elektrohypersensitivitet på norsk.
• WHO gir jevnlig ut «diagnosekoder» med forkortelsen ICD. Dagens versjon er ICD-10 hvor man finner bl.a. koden T66 «Unspecified effects of radiation» som inkluderer «radiation sickness», det vil si strålesyke. Siden år 2000 har EHS vært klassifisert på Nordisk Ministerråds liste over miljøsykdommer som en symptombasert diagnose ICD-10: 68.8 med spesifikke, generelle symptomer relatert til bruk av elektrisk utstyr. Symptomer som forsvinner i ikke-bestrålende miljøer. WHO arbeider nå med ICD-11 hvor de har en foreløpig kode XE6JQ «Exposure to other non-ionizing radiation».

I mange land anerkjenner man at folk blir el-overfølsomhe, og har derfor lavere grenseverdier enn Norge. Se siden om «Hva gjør andre land?». I flere land, bl.a. Sverige, Frankrike og Østerrike ansees el-overfølsomhet som en reel funksjonshemmende sykdom. Leger i disse landene har derfor også verktøy og metoder for å diagnostiere pasienter, noe ikke norske leger har siden myndighetene i Norge ikke anerkjenner el-overfølsomhet og Helsedirektoratet tillater ikke leger å stille diagnosen.  Derfor må du hjelpe deg selv til å finne ut av dette – se lenger ned for å finne ut hvordan du kan gå fram.

I de fleste vestlige land finnes det organisasjoner for el-overfølsomme. I Norge har vi FELO, Foreningen for El-Overfølsomme, felo.no.

Det har vært gjort beregninger av hvor stor – eller liten – del av befolkningen som er el-overfølsomme. Tallene varierer etter hvilke kriterier man bruker, men verdiene ligger mellom 3% og 10%. Det man ser er en utvikling hvor folk som utsettes for mye stråling, gjerne over lang tid, utvikler el-overfølsomhet. Det er f.eks. mange historier om folk som plutselig fikk symptomer da de fikk installert smartmåler uten at de ante noe om denne problemstillingen fra før. Eller folk blir syke etter mange år på et kontor rett ved en sterk transformator i bygget. De som følger utviklingen, anser det derfor som sannsynlig at stadig flere vil bli el-overfølsomme.

Det finnes flere vitenskapelige artikler som påviser «biomarkører» for el-overfølsomhet, det vil si slikt man ser på blodprøver. For å følge opp dette må man ha en kompetent lege som forstår artiklene og kan rekvirere og tolke blodprøver. En slik artikkel er denne:Belpomme D. (2015).  Reliable disease biomarkers characterizing and identifying electrohypersensitivity and multiple chemical sensitivity as two etiopathogenic aspects of a unique pathological disorder.  Rev Environ Health.  2015; 30 (4): 251-71.  http://www.ehs-mcs.org/fichiers/1454070991_Reliable_biomarkers.pdf

Jeg tror jeg er el-overfølsom, hva gjør jeg?

Det er ikke noen fordel å være el-overfølsom. Man får ingen helsehjelp, det er ikke grunnlag for uføretrygd og de fleste tror ikke på deg.

El-overfølsomhet medfører også gjerne begrenset frihet til å gjøre hva man vil, man må investere tid og krefter i å finne måter å skjerme seg på, og noen må til og med flytte. Derfor er det viktig å teste om man faktisk er el-overfølsom før man gjennomfører de ulike tiltakene.

Symptomene for el-overfølsomhet sammenfaller med en lang rekke andre tilstander som ikke er forårsaket av EMF. Det første man derfor bør gjøre er å undersøke om det (også) kan være andre grunner til symptomene. EMF kan også forsterke symptomer forårsaket av andre ting.

Ta derfor helst en prat med lege, ernæringsfysiolog og/eller andre terapeut du stoler på. Sjekk for lavt stoffskifte, vitaminer, mineraler etc. o.l. og at du har et godt kosthold og ellers en sund livsførsel. Søk råd og få orden på dette først. Hvis ikke, kan den omfattende innsatsen som kreves for å finne ut om man er el-overfølsom eller ikke, være bortkastet siden man da uansett vil kunne ha symptomer av andre grunner (også). Det er også billigere og enklere å få bedre helse om årsaken(e) til helseproblemene ikke er el-overfølsomhet.

Kommer du til konklusjonen at du eller noen du har ansvar for er el-overfølsomme, er det bare en ting å gjøre: redusere strålingen der du/dere bor eller flytte til et sted med akseptabel stråling. De mest plagsomme strålekildene finner man som oftest blandt ting i huset man selv kan stoppe, slå av eller fjerne.

Vær klar over at det er en balanse mellom symptomer på den ene siden og omfattende tiltak/begrensninger i friheten på den andre siden. Å leve helt symptomfritt gir nødvendigvis ikke det beste livet, totalt sett.

Før du investerer i skjermingsutstyr er det viktig å vite hva du bør gjøre. Det er et selskap i Norge som drive slik veiledning og det er EMF Consult i Drammen. De har informative nettsider hvor man kan lese seg opp, og kanskje forstå nok til å vite hva man bør gjøre slik at man kan fikse mye selv. De gjør også husbesøk og gir råd. I tillegg selger de måleinstrumenter og skjermingsutsyr til personlig bruk og for å skjerme boliger. OBS: de har ingen ting med nettstedet her (EMF Kunnskap) å gjøre.

Har du smartmåler (AMS-måler) med senderdel i boligen og er el-overfølsom, bør senderdelen fjernes. Det er nå en rettskraftig dom på at nettselskapet skal fjerne strålingen fra denne så sant man følger en nærmere angitt prosedyre som du finner beskrevet HER (lenke til et annet nettsted).

El-overfølsomme har som regel nytte av beskyttende klær når de er ute i strålende miljøer. Hva man har behov for er individuelt. Man får «helt normale klær» som T-skjorter, gensere, caps m.m. med innlagte metalltråder som skjermer.

I tillegg til dette må noen også skjerme boligen med skjermende maling, skjermingsgardiner, skjerme strømledninger o.l. Før man gjør dette bør man søke råd og noe av dette må gjøres av profesjonelle, f.eks. elektrikere (skjerming av det elektriske anlegget, filter for skitten strøm m.m.).

Noen få er så el-overfølsomme at de må flytte til svært skjermede boliger, noen til og med uten innlagt strøm og langt fra nærmeste basestasjon. Men det er ytterst få.

Hvordan finne ut om man er el-sensitiv?

Under finner du noen råd og tips for hva du kan gjøre for å finne ut om du virkelig er el-overfølsomhet. Inspirasjon er hentet fra en australsk legeforening som heter «Physicians for Safe Technology» sin beskrivelse for leger hvordan de kan stille diagnosen. https://mdsafetech.org/problems/electro-sensitivity/a-clinical-approach-to-ehs/

Dette er tilpasset Norske forhold og at du må gjøre dette selv.

I det følgene antas det at det er du som er el-overfølsom, men rådene gjelden den personen man skal sjekke om er el-overfølsom eller ikke.

Stegene er i hovedsak:

1. Lær deg å kjenne symptomene
2. Skriv en dagbok for å følge med på symptomutviklingen og evt. sjekke ut om det er andre ting enn stråling som kan gi deg de samme symptomene
3. Skap et miljø med så lav stråling som mulig
4. Gjennomgå flere runder med opphold med og uten stråling for sikkert å kunne konstatere at stråling gir symptomer og fravær av stråling gir fravær eller tydelig reduksjon av symptomer

Først en advarsel: Det kan være utfordrende å forsikre seg om at symptomene kommer fra EMF siden de samme symptomene kan komme av mange andre ting også. Å stille en klar diagnose kan derfor ta tid og kreve årvåkenhet og disiplin. Det er derfor dagbok er viktig!

Det er mye å sette seg inn i for å teste. Derfor er det laget en utskriftsvennlig versjon av denne siden her, som man evt. kan skrive ut og notere på. LAST NED HER.

Symptomene

Her følger er en liste over mulige symptomer. Noen dukker opp med en gang man eksponeres, slik Gro Harlem Brundtland for hodepine når en mobiltelefon er i nærheten, eller de kan dukke opp inntil tre dager etter en sterk eksponering (derfor er dagbok viktig).

De mest anerkjente symptomene i Norge (bl.a. fordi de ble nevnt i den rettskraftige dommen i Lagmannsretten i 2022, hvor de ansees som «vesentlig ulempe» hvis man har minst ett av dem og derfor tilfredsstiller krav til fritak for strålende el-måler):

• Migrene
• Tinnitus
• Synsforstyrrelser
• Søvnvansker
• Psykiske belastninger (angst)

Typiske andre symptomer:

• Utmattelse/ME
• Svimmelhet / balanseproblemer
• Hodepine
• Svekket konsentrasjon, hjernetåke
• Glemskhet
• Øresmerter
• Hørselstap
• Trykk og vibrasjoner i kroppen
• Muskel og leddplager (inflammasjoner, kramper o.l.)
• Hjertearytmier (atrieflimmer, høy puls, lav puls o.l.)
• Blodtrykksproblemer (høyt, lavt, ustabilt)
• Hudproblemer (rødhet, kløende nupper m.m.)
• Kvalme
• Angst og uro
• Depressive reaksjoner

Det er store individuelle forskjeller på hvordan man reagerer, og ikke minst hvilken type stråler man reagerer på. Noen reagerer på stråling fra strømnettet, gjerne fordi de har hatt kontor rett over en sterk transformator og på den måten blitt «sensitivisert». Andre reagerer på WiFi og/eller mobiltelefon og/eller Bluetooth og/eller stråling fra andre smarte dingser.

Det har vært forsket på slike symptomer i form av epidemiologiske studier hvor man typisk sammenlikner hva folk rapporterer av symptomer og hvor langt de bor fra basestasjoner. En forsker har samlet sammen det som finnes av slike studier fram til 2022. Han fant 23 stykker hvorav 74%, dvs. 17 stykker, viste en slik sammenheng som dette.

Først på siden her finner du en graf laget fra en av de 17 artiklene. Under finner du en graf som er laget på grunnlag av dataene i en annen av de 17 artiklene. Den kan kanskje gi deg enda mer forståelse av hvilke symptomer som er mest vanlige – men vær klar over at du kan være uvanlig og ha de minst vanlige symptomene.

Grafen er en bearbeiding av tallene i Santini, R & al: Survey Study of People Living in the Vicinity of Cellular Phone Base Stations, Electromagnetic Biology And Medicine, Vol. 22, No. 1, pp. 41-49, 2003, http://www.emrpolicy.org/science/research/docs/santini_ebm_2003.pdf

Grafen viser tydelig at slike symptomer man forbinder med el-overfølsomhet kan komme av EMF.

Skriv en enkel dagbok

Symptomene dine må sammenstilles med hva du gjør, hvor du oppholder deg og tidsbestemte hendelser.

Du kan også tenke litt tilbake: Kan du huske om du ble dårlig f.eks. da det ble installert smartmåler, det ble satt opp basestasjon utenfor huset, det kom en ny nabo som kan antas å ha mye WiFi og smartutstyr eller du selv installerte noe slikt i boligen? Eller ble du dårlig da du gikk over til trådløse høretelefoner eller fikk høreapparat med Bluetooth?

Andre ting du kan tenke på: Blir du dårlig etter besøk hos folk med mye trådløst, besøk på kjøpesenter, eller sittet på stappfull buss med masse folk som surfer på mobilene sine.

Hjelper tiltak som: stoppe WiFi, ikke bruker telefonen, flytter sengen vekk fra smartmåleren etc.

Skal du finne ut av dette er jobben din å legge merke til tidspunkter du vet du ble utsatt for mer eller mindre stråling enn vanlig og helsetilstanden. For å vurdere om det er stråling som påvirker symptomene må dette skje flere ganger – og man må se at omtrent det samme skjer hver gang. Det er derfor sterkt anbefalt å skrive en enkel dagbok eller journal hvor du i korte trekk noterer for hver dag:

• dato,
• symptomer,
• mat (fordi det også kan gi symptomer),
• aktiviteter, oppholdssted, transportmidler, skjermingstiltak, «strålingshendelser» o.l. som kan påvirke kroppen
• eventuelt andre ting du legger merke til – plutselig ser du en sammenheng … kanskje du er allergisk for visse stoffer som lukter? Eller planter, også stueplanter (noen reagerer f.eks. på julestjerner). Mye støy?

Dette vil lære deg hva du ikke tåler – og hva du tåler. Det siste er ikke minst viktig, for det gir deg frihet og muligheter. Dette kan også være god dokumentasjon hvis man skulle treffe en interessert lege eller annet helsepersonell som er interessert i å hjelpe.

Hvordan stille «diagnosen» el-overfølsomhet

For å finne ut hva man reagerer på, må man unngå, eller redusere drastisk mengden stråling man utsetter seg for. Blir man bedre etter noen dager må man igjen eksponere seg, oppleve sterkere symptomer, for igjen å fjerne seg fra strålingen og se om man blir bedre. Opplever man i flere runder å bli bedre når man fjerner seg og verre når man oppholder seg i stråling, kan man anta at man er el-overfølsom.

Under testingen er det gunstig å leve et sundt og regelmessig liv, gjerne med sund mat, frisk luft, tilpasset fysisk aktivitet som ikke er for anstrengende og gode «sove-rutiner». Stell pent med deg selv!

Vær oppmerksom på at noen få opplever å bli dårligere når strålingen fjernes, for så å bli mye bedre etter noen dager. En forverring i et miljø med redusert stråling må derfor «ventes ut» for å se om man etter noen dager blir bedre enn man opprinnelig var.

Det vanskelige er å finne seg, eller skape seg, et tilstrekkelig strålefritt miljø.

Det vanskeligste er kanskje om man er på jobb. Se om du kan jobbe hjemme noen dager eller ta fri en langhelg. Må du på jobb forsøk å ta hensyn og hold deg unna strålekilder, som å sitte ved siden av kollegaer som surfer på mobilen eller PCen. Se om du kan jobbe uten å være koblet til WiFi hele tiden og skru av alt du ikke behøver å bruke på mobilen og ikke bruk trådløse høretelefoner, mus eller tastatur o.l.

STEG 1

Det første du bør starte med er å gjennomføre så mange som mulig av de enkle og gratis tiltakene for å redusere stråling som beskrives på denne siden. For mange kan dette være nok til å redusere eller fjerne mange symptomer.

Er symptomene fjernet eller redusert med de enkle tiltakene, vil du så kunne gjennomføre enkle tester ved å utsette deg for stråling å se om symptomene kommer tilbake. Hvis dette er tilfelle, kan du anta du er el-overfølsom og behøver ikke ta neste steg for å finne ut av det (STEG 2 under).

Reagerer du på stråling bør du gå gjennom steder du oppholder deg over litt tid og vurdere preventive tiltak for å redusere strålingen ytterligere for å hindre at du blir mer overfølsom. Viktige steder å skjerme er bl.a. soveplassen, godstolen og arbeidsplassen – f.eks. kan den skjermes med maling eller gardiner eller den kan flyttes.

Noen ganger har man flaks og havner i en situasjon hvor man får en god «blind-test» på at man er el-overfølsom. Det vil si at man tror at alt er strålefritt og greit og man føler seg OK. Men plutselig blir man dårligere og det viser seg at det har dukket opp en strålekilde man ikke er klar over. Hvis strålekilden blir lokalisert og man ser en sammenheng med når symptomene dukket opp og helsereaksjonen, har man fått en god indikasjon på at man er el-overfølsom.

STEG 2

Hjelper ikke de enkle tiltakene, og du har like sterke symptomer, er det enten ikke EMF som forårsaker symptomene dine, eller du er såpass el-overfølsom at dette ikke er nok. For å finne ut mer, må du redusere strålingen ytterligere.

Hvis du ikke har hatt kontor ved entransformator, kan du i første omgang regne med at strømmen i huset tåler du.

Har du ikke mulighet for å skjerme deg på jobben, bør du legge STEG 2 til en ferie.

Bor du i enebolig uten basestasjon på utsiden, kan du:

• Hold så stor avstand som mulig til smartmåleren i boligen (hvis du ikke allerede har fått fjernet kommunikasjonsdelen i den),
• Ha mobiltelefonen så mye som mulig i flymodus – helst hele tiden og bruk kablet nett for kommunikasjon, men bruk også PCen minst mulig og hold avstand.
• Ha minst mulig utstyr koblet til strømnettet (husk evt. skru av varmekabler). Smart-TV er som en PC med WiFi, trekk ut strømmen eller finn ut hvordan du skrur av WiFi og bruk den minst mulig.
• Viktig: forsøk å hold deg unna det som må stå på (kjøleskap, fryser, varmtvannsbereder o.l.)
• Unngå å gå i butikken. Trenger du matvarer bestill på nettet hvis mulig.
• Hold deg unna steder med mange som bruker mobiltelefoner (buss, by-sentrum, idrettshaller, restauranter)

Gjør så godt du kan – får du til litt og blir litt bedre, har du antagelig en indikasjon på at du er el-overfølsom. Prioriter å ha lav stråling der du sover. Legg merke til om symptomene reduseres etter at du har gjennomført ulike tiltak.

Jo mer du kan unngå av stråling, dess bedre kan du stille diagnosen. Det er derfor lettere å gjøre dette om sommeren når man ikke trenger varmeovner og har ferie så man ikke må gå på jobb, men forsøk uansett om du må ha på varme og om du må gå på jobb. Har du varmeovnene på, så opphold deg i så fall i avstand fra ovnene og ledningene de henger på, spesielt om natten og se hvordan du kan redusere stråling på jobben.

Her kan det passe å forklare litt om «skitten strøm». De fleste moderne elektriske apparatene lager det som kalles skitten strøm. Andre navn er linjebundet spenningsstøy / transienter / pulser. Dette er et velkjent fenomen for elektrikere og de som lager apparatene. Ledningen som er koblet til et apparat som lager skittenstrøm, vil fungere akkurat som en antenne på en mobiltelefon eller en WiFi-antenne og sende ut EMF. Apparater som går på batteri, produserer ikke EMF (med mindre de inneholder trådløs teknologi). Derfor vil lys, radio og annet som går på batteri kunne brukes med god samvittighet. Derfor kan PCen med fordel brukes på batteri, men vær klar over at elektronikken inne i PCen sender ut svak EMF uansett.

Bor du i blokk med naboer «som stråler» er det vanskeligere. Man kan gjøre alle tiltakene nevnt over, men det kan være til liten nytte hvis naboene «stråler». Man har samme problemet hvis man har en basestasjon på utsiden av boligen. Spørsmålene er da: Har du en helst litt umoderne, «lavteknologi» hytte du kan dra til? Låne eller leie en slik hytte? Kjenner du noen du kan bo hos? Kan du ta med deg telt og bo noen dager ute? Kan en primitiv DNT-hytte i nærheten være et alternativ?

Det finnes også folk som tar imot «el-flykninger» som man kan bo hos. Ta kontakt med Foreningen for El-overfølsomme (felo.no) eller spør må en Facebookgruppe for el-overfølsomme.

Mange trenger 10 – 14 dager for å merke markert bedring, mens det å bli dårlig ved ny-eksponering skjer oftest i løpet av en dag, mange ganger umiddelbart.

Hjelper slike tiltak og helseplager forsvinner og du blir raskt dårlig ved eksponering, og du har gjentatt dette noen ganger, er du antagelig el-overfølsom.

STEG 3

Hjelper ikke det du har gjort til nå, kan det enten være andre ting som gir deg symptomene, eller du kan reagere sterkt på selv svak stråling, eventuelt også stråling fra strømnettet.

Er du kommet hit til STEG 3 og ikke fått redusert symptomene, kan det være en ide å tenke på mulige andre kilder til problemene, og også ta en ny prat med lege, ernæringsfysiolog og/eller en annen terapeut du stoler på. Kanskje du har gjort deg noen nye erfaringer som kan hjelpe dem å hjelpe deg? Eventuelt hjelpe det til å være enda sikrere på at det faktisk ikke kan være noe annet du har problemer med?

Tror du fortsatt at du er el-overfølsom, men ikke fikk redusert strålingen tilstrekkelig i STEG 2, må du finne et sted uten strøm og skjermet for basestasjoner.

Bor du i enebolig og kan skru av hovedsikringen og leve en uke som om du ikke har strøm, samt at det ikke er særlig med strålende naboer eller basestasjoner, kan det være en løsning.

Har du mulighet for å benytte en hytte langt fra sivilisasjonen uten strøm, kan du kanskje bo der en uke? Det finnes bl.a. noen turistforeningshytter med slike forhold som kan leies for noen dager. Flere av dem er små, slik at man kan sikre at man er alene.

Telttur er også et alternativ.

Som nevnt, finnes det også noen som leier ut til el-overfølsomme som du kan få kontakt med.

Å gjennomføre en slik test er strabasiøst for en som i utgangspunktet har lite energi. Men det er eneste måten å finne ut om man skal koble symptomene sine til el-overfølsomhet eller ikke.