Hvis man skal fjerne WiFi må man ha bruke nettverksledninger i stedet. Det må gå ledninger fra inntaket i huset og ut i de rommene hvor man skal bruke nettet. Det finnes flere alternativer med ulike fordeler og ulemper. Her får du enkel oversikt over alternativene som også kan kombineres.
For å få detaljer om teknologiene og installasjonshjelp kan du laste ned en pdf-fil med detaljerte instruksjoner for alle alternativene presentert under.
Rask presentasjon av viktige ting å vite
Modem og ruter
Der internett kommer inn i huset står det et modem som leveres av de man kjøper internett av. Man kobler seg sjelden rett på modemet. I stedet kobler man en ruter til modemet og deretter kobler man på alle andre ting på ruteren. Det er fra ruteren man må legge kabler til de stedene man vil ha nettilgang.
Det er ruteren som gjerne har innebygget WiFi og som man må skru av hvis man vil unngå stråling.
Noen nettleverandører tilbyr også en ruter, gjerne med WiFi som enten er integrert med modemet (alt i samme boksen) eller er en separat boks.
Forklaring på kabling tar dermed utgangspunkt i at kablingen rundt i huset går fra ruteren. De kablene som kobles til ruteren og så til det man vil ha på nett kalles (selvfølgelig) nettverksledninger, men for å være helt presis så heter denne koblingsstandarden RJ45.
Oppgaven er dermed å få nettet ut fra en RJ45-utgang i ruteren og spredt til rommene i huset hvor man også vil ha en RJ45-utgang for å koble til utstyr, være seg PC, TV, nettbrett eller mobiltelefoner – eller en IP-telefon.

Bruk svitsj:
Det som er felles for alle løsningene er at det er greit å bruke en eller flere svitsjer. En svitsj er bare en en-til-mange-kobling.
Man setter gjerne en svitsj der man får hentet ut nettet i et rom eller en etasje, for så å kunne koble til flere ting på en gang og evt. også legge en nettverkledning videre til et annet rom.
For eksempel vil man trekke en RJ45- fra ruteren og til f.eks. kontoret og så ha en svitsj der som gjør at man kan ha en PC’er, en smart-TV og en kablet mobiltelefon på samme sted. Det er jo også gjerne ikke TV-uttak eller telefonuttak så mange steder i boligen.

Når man ikke har kablet internett
Den beste løsningen når man ikke har mulighet for kablet internett, f.eks. på hytta, er løsningen en ekstern antenne plassert utendørst og en ruter som man kobler antennen til og hvor man kan sette inn en SIM. Her er en oppskrift for dette (pdf).
Tenker man på naturen, er dette en dårlig løsning! Naturen er også el-overfølsom og blir påvirket av vår bruk av mobiltelefoner. Bruk av mobilt bredbånd bidrar sterkt til EMF-forurensningen og skader insekter, planter og dyr. Man bør derfor ikke tenkte at dette er en god løsning. Det er kanskje noe som løser problemet for noen mennesker, men den skader naturen. Les mer her: Blir naturen påvirket?
Overganger:
Et siste steg er å få koblet PC, telefoner og nettbrett til en RJ45-kabel da disse sjelden har en inngang for RJ45. Noen «proffe» PCer og Macer kan ha det, men som regel finner man bare USB-C innganger. Oppkobling til nettet løses enkelt med små «overganger». Det er korte ledninger med en RJ45 inngang i den ene enden og en USB-C plugg i den andre.

Under følger litt mer informasjon om de fire måtene å spre nett utover i huset på.
Alternativer til WiFi
Det er i hovedsak fire måter å spre nettet utover i huset via kabler. Den første nevnt under er uten tvil den enkleste og billigste, men kan gi mye ledninger rundt i boligen. Den andre trengs litt teknisk kompetanse (svakstrøms-elektriker) for å koble sammen ledninger, men kan være en god og stabil løsning i mange tilfeller. De to neste krever innkjøp av ekstra «bokser» og har sine særheter, kan være noe ustabile (dvs. man må trykke reset nå og da), men gir greie løsninger og man unngår lendingskaos.
Det er ingen ting i veien for å bruke flere av disse løsningene sammen. F.eks. 1) til barnerommet ved siden av der nettet kommer inn, 3) MoCa til TV’en i stua og 2) telefonledning til kontoret.
1. Bruke lange nettverksledninger RJ45 som går fra ruteren og til de stedene man vil ha nettilkobling.
Denne løsningen krever at man trekker kabler rundt omkring langs vegger, gjennom vegger og/eller mellom etasjer. Slike RJ45 kabler kan være ganske lange (90 meter) og kan derfor greit dekke en leilighet eller et ikke for stort hus.
Fordelen med denne løsningen er at den er datateknisk enkel, lett å gjøre selv, stabil og ingen ekstra bokser man må kjøpe – bortsett fra kanskje noen svitsjer hvis det er mange enheter man skal ha koblet til.
Den eneste ulempen er at det kan bli mye ledninger å strekke.
2. Den gamle telefonledningen kan gjøres om til en nettverksledning.
Man kan bruke telefonledninger som nettverkskabler. Nå legges kobbernettet ned og man har ikke lenger bruk for telefontilkoblingene i boligen. I stedet kan man bruke dem til datanett – forutsatt at de ikke er for gamle og teknisk utdaterte.
Fordelen er at man slipper en del løse ledninger og det er stabilt (noe ikke de to andre løsningene beskrevet under er).
Bruk av telefonledningen kan være en god løsning hvis man f.eks. vil ha en overgang mellom to etasjer eller over en enkelt, lengre distanse inne i huset.
Hvis det er flere telefonuttak i boligen, kan det være et lite puslespill å finne ut hvordan man kommer fra der nettet kommer inn i boligen og fram til der man gjerne vil ha nettuttaket. Men en erfaren elektriker vil kunne hjelpe med dette. Men det er lurt å selv ha funnet fram til hvor alle telefonuttakene er i boligen for å forberede godt jobben elektrikeren skal gjøre.
Hvis man er litt elektrisk nevenyttig, kan man også gjøre elektrikerjobben selv. Det er fullt lovlig, men krever litt spesialverktøy. Det er mye hjelp å hente på YouTube.

3. Bruk av strømnettet for nettverksoverføring
Man kan bruke strømnettet som «forlenger» ved å bruke en strømledning fra en stikkontakt til en annen istedenfor en lang RJ45ledning. Fordelen er at man slipper masse kabler, problemet er å få det stabilt slik at man ikke stadig må «trykke på resetknappen» for å få det i gang igjen.
For å koble inn strømnettet settes en spesiell boks i stikkontakten ved ruteren og en tilsvarende boks hvert sted man vil ha nettverk. Det går da en RJ45 fra ruteren og inn i boksen som står i stikkontakten. Så kan man sette slike bokser hvor man vil i huset og koble til RJ45 ledninger der. Se figur lenger ned.
Denne teknologien, som er en standard, heter PowerLine og det er flere som leverer slik bokser.

PowerLine-boksene kommuniserer med hverandre ved å sende elektriske pulser i strømnettet. En god del elektrisk utstyr lager også slike pulser, som gjerne kalles «skitten strøm». Dette kan forstyrre kommunikasjonen og skape ustabilitet, dvs. at boksene mister kontakten med hverandre. Panelovner rett ved en boks er typisk et problem. Det finnes PowerLine-bokser med stikkontakt og disse har innebygget filter for skitten strøm og dermed øker stabiliteten når man bruker disse stikkontaktene i stedet for «rett i veggen». Det finnes også skjøteledninger/grenuttak med slike skittenstrømfiltere.
Er man svært el-overfølsom vil også «skitten strømmen» fra signaleringen sende ut EMF langs boligens strømledninger – slik all skitten strøm gjør. Dette er mye svakere enn WiFi, men følsomme personer kan merke dette. Hvis du generelt ikke har hatt problemer med skitten strøm er ikke dette noe problem. Imidlertid, hvis du reagerer på skitten strøm og allerede har eliminere skitten strøm i boligen din, er ikke dette løsningen for deg.
4. Bruk av TV-kabelen for nettverksoverføring: MoCa
Man kan også bruke TV-kabelen som «forlenger» omtrent på samme måte som man kan bruke strømnettet. Fordelen er at man kan slippe løse kabler, problemet er å få det stabilt, spesielt hvis man har flere steder man henter ut signaler. Har man eldre TV-kabler kan også TV-signalet forstyrres hvis man kobler på samme uttaket.
Denne teknologien og standarden heter «MoCa» som står for «Multiemeida over Coax». Dette er ikke så mye brukt i Norge, men mye brukt i USA. Det er derfor greit forbrukerutstyr å få kjøpt, men ikke i Norge.
For å få overført nettverkssignaler over TV-kabelen trenger man også spesielle bokser. Man kobler en slik MoCa-boks til ruteren med en RJ45 og så kobler man MoCa-boksen også til TV-kabelen. MoCa-boksen har derfor to tilkoblinger: en RJ45 og en antennekobling. I tillegg kobles den til strøm. Mange ganger kommer både nett og TV-signal inn samme sted i boligen og da er det lett å få til denne overgangen.

Alle steder man vil koble til nettet må man også ha en slik MoCa-boks – og det forutsetter at det er et TV-uttak som boksen kan kobles til. Hvis det ikke er TV-uttak akkurat der man vil koble til, må man legge RJ45 fra TV-uttaket/MoCa-boksen og til der man vil ha nettilgang.
Fordelen med MoCa-løsningen er at den gir stabilt, raskt og godt nett som ikke skaper skitten strøm og ikke blir påvirket av støy på ledningene. Ulempen er at man må kjøpe utstyr fra USA og tilpasse dette norske forhold, og det er mindre stabilt enn nettverksledninger.